Være god, men ikke si det
Posted: January 24, 2011 Filed under: Kommentarer 1 Comment
Forskning.no presenterte i dag en undersøkelse av doktorgradsstipendiat Hege Høyvik Bye. Den viser at det å skryte for mye av seg selv i en søknadsprosess minker sannsynligheten din for å få en jobb. Kandidater som gjør dette vil ifølge respondentene oppfattes som vanskelige å arbeide sammen med, noe som igjen vil føre til at de presterer dårligere.
Personlig synes jeg det er vanskelig å finne balansen mellom selvhevdelse og ydmykhet. Spesielt som nyutdannet. På en side så er det helt klart at man som nyutdannet bringer lite til bordet, utover motivasjon, lærevillighet og friske øyne. De fleste av oss har lite relevant erfaring sammenlignet med de som allerede er i firmaet. Vi kommer inn i en jobbsituasjon med hodet fullt av teorier og kunnskap, men har ofte ikke fått testet denne ut. Derfor er det jo klart at man skal være ydmyk. Samtidig er konkurransen stor. Med rekordopptak til universiteter og høyskoler er det stadig flere ferske hjerner som entrer arbeidsmarkedet hvert år. Konsekvensen av dette er at man til en viss grad må hevde seg selv.
La CVen tale for seg selv
I flere av jobbannonsene jeg har lest blir ord som “resultatorientert, dynamisk, høy arbeidskapasitet” gjentatt som nøkkelegenskaper. I søknaden er jo lett å si at man er og har alt dette, men det jeg tror er viktig er å kunne vise hvorfor man har det. Hva er det med ens jobberfaring, utdanning etc. som har gitt deg disse egenskapene. I så måte blir din CV en måte å legitimere det “selvskrytet” som du eventuelt skulle komme med i en søknad. Istedenfor å si at “Jeg er ambisøs av natur og har evnen til å holde flere baller i luften samtidig” kan man heller referere til situasjoner man har vært i tidligere hvor disse egenskapene har vært viktige.
Hvis man lykkes med dette tror jeg ikke nødvendigvis det å tørre å hevde seg litt skulle være et stort problem.
Som å lære å sykle
Posted: January 17, 2011 Filed under: Jobbtanker, Uncategorized Leave a comment
Etter fem år på universitets-skolebenken begynner jeg å føle meg utlært. Eller rettere sagt, jeg begynner å føle at jeg rent akademisk ikke kan lære så veldig mye lenger. Nå handler det om å lære hvordan det fungerer, praktisk. Spørsmålet er jo da hvorvidt det jeg har lært gjennom disse fem årene kommer til å samsvare med hva som faktisk forventes i arbeidslivet.
Trolig er nok min fremtidige arbeidsgiver ikke så opptatt av nyansene i diskusjonen rundt hva en stakeholder er, eller den tolkningen av henholdsvis et multinasjonalt og et transnasjonalt selskap. Forhåpentligvis er denne arbeidsgiveren likevel interessert i alle de studier jeg har lest om krisekommunikasjon, selskaps-identitet og omdømme, og forhåpentligvis er masteroppgaven om lobbyisme også brukbar for en arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke sikkert.
I teorien er det en forskjell på tro og kunnskap. Tro er ting du vet men ikke har fått testet, kunnskap er ting du vet stemmer fordi du har testet det. Selvom du har lest all verdens teori om hvordan man skal sykle, så betyr ikke dette at det bare er å sykle av gårde i det du setter deg på sykkelen. Forhåpentligvis betyr det at du vil bruke kortere tid på å lære deg å sykle, men her handler det også om medfødte egenskaper som koordinasjon og balanse.
Nettopp disse medfødte egenskapene er jeg sikker på at arbeidsgivere også ser ut. Som nyansatt nyeksaminert student forventes det trolig ikke at du skal gå rett inn å skjønne alt fra dag en, imidlertid tid tenker jeg at det forventes at du skal klare det rimelig kjapt. Det er nok dette som er mye av grunnen til at arbeidsgiverne jeg har vært i kontakt med gjennom bedriftspresentasjoner etc. stresser viktigheten av praktisk erfaring ved siden av studiene. Selvom du ikke eier en sykkel er det kjekt å ha lånt en og prøvd seg et par ganger før du skal ut på din første sykkeltur.
Testing, 1-2-3
Posted: January 9, 2011 Filed under: Jobbtanker, Uncategorized Leave a comment
Nylig har jeg vært igjennom såkalte arbeidspsykologiske tester i forbindelse med en foreløpig uavsluttet rekrutteringsprossess. Testene tok for seg emner som logisk resonnering, numerisk forståelse og evne til å lese og forstå informasjon. Testene skulle gjennomføres hjemmefra og etter at de var gjennomført fikk man umiddelbart tilsendt en rapport på mail om hvordan du gjorde det, og hvordan dette ligger i forhold til snittet.
Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til dette. Det kryr av ulike personlighets- og evnetester, det kryr av ulike tolkninger av de ulike testene, og det kryr av firmaer som tar gode penger for å gjennomføre testene. BI-professor Øyvind Martinsen går her gjennom noen kriterier for gode tester.
Disse testene virket imdlertid gode. Nå er det jo vanskelig å si mye om en test uten at man vet hvordan de blir lest, tolket og brukt. Men de føltes rettferdige, og det å kunne få umiddelbar tilbakemelding er et pluss som etter min mening kommer jobbsøker til gode. Spesielt fordi man da vet hvordan man ligger an i prosessen, og man kan se hva man har iforhold til hva som organisasjonen du søker hos forventer.
Derfor venter jeg spent og krysser fingrene for at mine resultater var gode nok til at jeg får være med videre!
Motivert og kapabel!
Posted: January 5, 2011 Filed under: Uncategorized 1 Comment
Det nye året er bare noen dager gammelt, men for meg er årets første jobbsøknad er allerede sendt avgårde. I den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle gi noen tips på hvordan man skriver en god jobbsøknad.
Nå er nok dette noe det allerede kryr av på internett, jeg har sett nok av både CV- og søknadsoppsett. Gjerne med ferdige ord og vendinger, hvor det da omtrent bare er å putte inn sitt eget navn og sende av gårde.
Nettopp dette er vel også problemet med disse oppsettene. Jeg har snakket litt med forskjellige rekrutterere, og er det en ting alle er enige om så er det følgende: en standardisert søknad kan man lukte på mange kilometeres avstand. Og de er også de første som ryker rett i søplebøtta.
Hvorfor er det slik kan man så spørre seg? Jobbsøknader vil vel til en viss grad bli standardiserte uansett vil de ikke? Alle vil vel fremstå som best mulig, og dermed kanskje låne et par vendinger her og der? Vel, sånn som jeg ser det så handler jobbsøknaden til syvende og sist om å vise motivasjon. En motivert medarbeider er en god medarbeider. Dermed skal du klare å vise hvorfor nettopp du er motivert til å søke på stillingen, og hvorfor du er motivert til å gjøre en innsats for det aktuelle firmaet. Og ektefølt motivasjon kan ikke standardiseres.
Derfor vil jeg anbefale og finne balansen mellom formel og oppriktig i søknadsteksten. Skriv hva som gjør at du så gjerne vil ha akkurat denne jobben, og hva det er med firmaets verdier som gjør at du har giddet å bruke tid på å skrive en søknad.
En annen feil som mange gjør er at de kun repeterer CVen sin i søknadsteksten. Søknaden skal ikke kun være din CV med litt mer ord. Her skal du beskrive hvorfor det du tidligere har gjort er verdifullt for det aktuelle firmaet. Dermed gjelder det også å velge ut de relevante aktivitetene du har involvert deg i tidligere. Les gjerne gjennom stillingsutlysningen et par ganger og se hva som spørres etter. Tenk så gjennom dine tidligere meritter og se på hva som sammenfaller med dette. Tørr å være klar på at de tingene du da vil kunne bidra med.
Hvis du klarer å både vise motivasjon og at de tingene du tidligere har gjort er relevante for den aktuelle stillingen, er min erfaring at du ofte vil få et intervju.
For det er nettopp det de fleste arbeidsgivere ser etter; motiverte og kapable arbeidstakere.
BI Karriereservice gir her litt flere tips og råd om den perfekte søknaden.
minkarriere 