Kunsten å takle nei

Jobbsøking tar på. Det ligger i sakens natur. Først og fremst fordi det å være i en jobbsøkeprosess også betyr at man er i en periode hvor man vil få vite at man ikke passer til enkelte ting. Enten fordi man har for lite erfaring, fordi man har gått på feil skoler eller fordi man rett og slett ikke har en bakgrunn som er interessant. På en måte tror jeg det er sunt. Det er sunt på den måten at man får sin virkelighetsforståelse oppdatert.

Man lærer også å takle avslag. Min måte å takle dette på er å plage kjæresten min med litt syting, jogge en relativt lang tur og viktigst av alt prøve å vurdere hva som var bakgrunnen for avslaget. Er det fordi man har vært for ambisiøs i de stillingene man har søkt på? Er det fordi man burde strukturere CV og søknad bedre? Klarte man virkelig å få frem sine styrker i søknadsteksten? Slikt tenker jeg på før jeg går over det jeg har gjort og prøver å gjøre det bedre ved neste anledning. Jeg har tro på at det er denne måten jeg til slutt vil lande en jobb som jeg vil både finne inspirerende og spennende.

 

Men for å være ærlig så trodde jeg at det å skulle få seg jobb skulle være enklere, først og fremst fordi jeg har ment at gode karakterer og mye utenomfaglig engasjement burde gjør én ettertraktet. Det tror jeg til en viss grad fortsatt, men jeg har også forstått at de jeg konkurrerer med ofte har mye av det samme og tillegg noen års erfaring på baken. Det er vel sånn det er å søke jobb i en relativt liten økonomi.

 

Da er kontrasten stor til noen amerikanske bekjente av meg. De har til tider vært sjokkert over skandinaverenes vilje til å gå inn i begynnerjobber etter fullført bachelor eller mastergrad. – I USA kan man gå rett inn som avdelingsleder etter en fullført mastergrad, påståes det. Det gir jo forsåvidt også mening når jobbene er flere, økonomien større og det generelle utdanningsnivået er lavere. Personlig så tror jeg ikke dette er en ideell situasjon heller. Jeg tror nok at som nyutdannet så har man potensialet til å gå inn i en slik stilling, men jeg tror man vil få mer ut av å begynne litt lavere og bygge seg sakte opp. Det er uten tvil en forskjell mellom akademia og næringsliv, og denne forskjellen må også læres, selvom det også hadde vært fristende og bare blitt kastet ut på dypt vann for å lære å svømme.

---