Være god, men ikke si det

Forskning.no presenterte i dag en undersøkelse av doktorgradsstipendiat Hege Høyvik Bye. Den viser at det å skryte for mye av seg selv i en søknadsprosess minker sannsynligheten din for å få en jobb. Kandidater som gjør dette vil ifølge respondentene oppfattes som vanskelige å arbeide sammen med, noe som igjen vil føre til at de presterer dårligere.

Personlig synes jeg det er vanskelig å finne balansen mellom selvhevdelse og ydmykhet. Spesielt som nyutdannet. På en side så er det helt klart at man som nyutdannet bringer lite til bordet, utover motivasjon, lærevillighet og friske øyne. De fleste av oss har lite relevant erfaring sammenlignet med de som allerede er i firmaet. Vi kommer inn i en jobbsituasjon med hodet fullt av teorier og kunnskap, men har ofte ikke fått testet denne ut. Derfor er det jo klart at man skal være ydmyk. Samtidig er konkurransen stor. Med rekordopptak til universiteter og høyskoler er det stadig flere ferske hjerner som entrer arbeidsmarkedet hvert år. Konsekvensen av dette er at man til en viss grad må hevde seg selv.

La CVen tale for seg selv

I flere av jobbannonsene jeg har lest blir ord som “resultatorientert, dynamisk, høy arbeidskapasitet” gjentatt som nøkkelegenskaper. I søknaden er jo lett å si at man er og har alt dette, men det jeg tror er viktig er å kunne vise hvorfor man har det. Hva er det med ens jobberfaring, utdanning etc. som har gitt deg disse egenskapene. I så måte blir din CV en måte å legitimere det “selvskrytet” som du eventuelt skulle komme med i en søknad. Istedenfor å si at “Jeg er ambisøs av natur og har evnen til å holde flere baller i luften samtidig” kan man heller referere til situasjoner man har vært i tidligere hvor disse egenskapene har vært viktige.

Hvis man lykkes med dette tror jeg ikke nødvendigvis det å tørre å hevde seg litt skulle være et stort problem.