Som å lære å sykle

Etter fem år på universitets-skolebenken begynner jeg å føle meg utlært. Eller rettere sagt, jeg begynner å føle at jeg rent akademisk ikke kan lære så veldig mye lenger. Nå handler det om å lære hvordan det fungerer, praktisk. Spørsmålet er jo da hvorvidt det jeg har lært gjennom disse fem årene kommer til å samsvare med hva som faktisk forventes i arbeidslivet.

Trolig er nok min fremtidige arbeidsgiver ikke så opptatt av nyansene i diskusjonen rundt hva en stakeholder er, eller den tolkningen av henholdsvis et multinasjonalt og et transnasjonalt selskap. Forhåpentligvis er denne arbeidsgiveren likevel interessert i alle de studier jeg har lest om krisekommunikasjon, selskaps-identitet og omdømme, og forhåpentligvis er masteroppgaven om lobbyisme også brukbar for en arbeidsgiver. Det er imidlertid ikke sikkert.

I teorien er det en forskjell på tro og kunnskap. Tro er ting du vet men ikke har fått testet, kunnskap er ting du vet stemmer fordi du har testet det. Selvom du har lest all verdens teori om hvordan man skal sykle, så betyr ikke dette at det bare er å sykle av gårde i det du setter deg på sykkelen. Forhåpentligvis betyr det at du vil bruke kortere tid på å lære deg å sykle, men her handler det også om medfødte egenskaper som koordinasjon og balanse.

Nettopp disse medfødte egenskapene er jeg sikker på at arbeidsgivere også ser ut. Som nyansatt nyeksaminert student forventes det trolig ikke at du skal gå rett inn å skjønne alt fra dag en, imidlertid tid tenker jeg at det forventes at du skal klare det rimelig kjapt. Det er nok dette som er mye av grunnen til at arbeidsgiverne jeg har vært i kontakt med gjennom bedriftspresentasjoner etc. stresser viktigheten av praktisk erfaring ved siden av studiene. Selvom du ikke eier en sykkel er det kjekt å ha lånt en og prøvd seg et par ganger før du skal ut på din første sykkeltur.

---